Det er ti år siden jeg første gang opplevde 17. mai i Norge, og i Oslo. Jeg må innrømme at jeg ikke skjønte det så godt da, og ikke tok det så alvorlig som jeg gjør nå. Det var da. I år er tredje gang som jeg feirer 17. mai som norsk statsborger. Det er jeg glad for.
Jeg er glad for, og takker Gud for, at jeg får bo i et land, med alle dets fortjenester og ulemper, der jeg allikevel kan bekjenne min tro på Jesus Kristus fritt. Gud elsker Norge, så mye så at Han lot nasjonen Norge oppstå som kristen nasjon, og satte sitt kors på landets flagg!
Gud velsigne Norge! Gud signe vårt dyre fedreland.
Ja, vi elsker dette landet.
Inga kommentarer:
Skicka en kommentar